Korskirken

Italiensk og fransk barokk

Søndag 24. april kl. 18.00 i Korskirken

Scarlatti: Concerto Grosso nr 1 f-moll og nr 5 i d-moll
Vivaldi: Fiolinkonsert e-moll RV 278
Lully: Te Deum.

Collegiûm Mûsicûms kor og orkester
Leder kor: Håkon Matti Skrede
Leder orkester: Geir Atle Stangenes
Fiolin: Hyojung Park

 

Tre stykker barokkmusikk på programmet i kveld; intim kammermusikk for orkester, virtuos solistkonsert og bredt anlagt korverk. To italienske og ett fransk. Franske Lully var selv opprinnelig italiensk, men ville frigjøre den franske musikken fra den italienske påvirkningen.

 

ALESSANDRO SCARLATTI (Palermo 1660 – Napoli 1725)

Concerto grosso nr. 1 i f-moll

Grave – Allegro – Largo – Allemande [Allegro]

Concerto grosso nr. 5 i d-moll

Allegro – Grave – Allegro – Minuet (molto veloce)

Allesandro Scarlatti kom fra en siciliansk familie, dro allerede som tolvåring til Roma for sin musikkutdannelse, og ble etterhvert en sentral skikkelse i det italienske musikklivet, som kapellmester i Napoli, Roma og Firenze under forskjellige meséner fra aristokratiet. Vokalmusikken var særlig etterspurt; Scarlatti skrev derfor fremfor alt kantater, oratorier, messer og operaer, og han regnes som grunnlegger av den napolitanske operaskolen. Instrumentalmusikk skrev han sent i livet, blant annet concerti grossi, hvorav to fremføres her i kveld. Her er han mer tilbakeskuende enn i sin musikk for stemmene. Concerto grosso var allerede da blitt en noe utdatert konsertform, der grupper av solister er i dialog over et akkopagnement. Hos Scarlatti er imidlertid stemmene mer likeverdige. De to avslutningssatsene er reminisenser av en enda eldre form: suiten av franske danser. Uansett skaper komponisten spennende musikk preget av teatrale kontraster.

 

ANTONIO VIVALDI (Venezia 1678 – Wien 1741)

Konsert for fiolin og strykere i e-moll RV 278

  1. Allegro molto – Andantino 2. Largo 3. Allegro

Vivaldi skrev minst fem hundre konserter for soloinstrument og orkester, hvorav halvparten for fiolin. Konsertene er nokså korte, er regelmessig oppbygd og har samme tresatsige form (rask – langsom – rask). Den virtuose og oppfinnsomme Vivaldi klarer likevel å variere uttrykket og har alltid harmoniske, rytmiske eller dynamiske overraskelser på lur. Rollefordelingen er en annen og langt tydeligere enn i Scarlattis ensemblekonserter: her er det ikke tvil om at vi hører (og ser) én solist. Og der Scarlatti så bakover mot eldre former, peker Vivaldi i denne konserten fremover mot den nye, såkalte galante stil. Komponistens karakteristiske brå utbrudd og drømmende annensats er ellers på plass.

 

JEAN-BAPTISTE LULLY (Firenze 1632 – Paris 1687)

Te Deum for solister, dobbeltkor og orkester LWV 55

‘Te Deum’ er en latinsk messetekst fra middelalderen; en lovsang brukt i kirken søndag morgen og ellers ved spesielle høytider, tonesatt med eller uten instrumenter. I Frankrike under Ludvig den 13. og 14. ble hymnen også brukt ved offentlige festligheter: som musikalsk takksigelse ved enhver seier og viktig hendelse i den kongelige famile. En slik berømt situasjon fant sted i Paris i januar 1687: Ludvig 14. (“Solkongen”) hadde året før vært så plaget med hemorroider at han ikke lenger kunne sitte til hest. Tilstanden forverret seg, og utpå høsten var det ingen vei utenom operasjon. Denne var vellykket, kongen ble frisk, og i flere måneder deretter ble det fremført lovsanger i hele Frankrike for å feire rekonvalesensen. Alle de fremste komponistene bidro, og den 8. januar ledet Jean-Baptiste Lully et ensemble på mer enn 150 musikere i sitt Te Deum. Lully var den store komponisten i sin tid, og han definerte på mange måter den franske stil. Han er for ettertiden hovedansvarlig for “lydsporet” til det gamle regimet. Dette Te Deum for solister, kor og orkester hadde han komponert allerede ti år tidligere, i anledning eldstesønnens dåp. Etter et orkesterforspill foredras de 29 versene i lovsangen i en stadig veksling mellom solistinnslag, ulike grupper av stemmer og fullt kor. Musikken er feststemt, og solistene i kveld er Collegium Musicums egne korister.

En tragisk hendelse bidro også til å gjøre fremførelsen 8. januar 1687 minneverdig: På den tiden benyttet dirigenten en tung taktstokk som han rytmisk dunket i gulvet foran seg. Uheldigvis traff han denne dagen sin egen fot med stokken. Det ble et stygt sår som det løp koldbrann i, og han døde av skadene et par måneder senere.

Pål Varhaug

 

Generelt om billetter:
Kan kjøpes ved inngangen og ved forhåndssalg hos Billettservice. Ved egenproduserte konserter får man redusert pris om man har BT-kort eller Kulturkort. Barn under 14 år er gratis.

Collegium Musicum QR kode

Klikk på QR-kode for billettkjøp.

  • Categories: Konsert 24. april 2016